Hvorfor er det verre å få feil hund enn å ikke få helt riktig?

Oppgaven

Du svarer på åtte spørsmål. Hvor mye plass har du, hvor mye tid, hvor mye erfaring, er det barn i huset, tåler du pelshår.

Vi har 349 raser med tjue tall hver.

Finn den som passer best.

Det høres ut som et sorteringsproblem. Det er det også, helt til man spør hva «passer best» betyr.

Den naive måten

Mål avstanden mellom det du vil ha og det hunden er, på hver egenskap. Legg sammen. Minst avstand vinner.

Det er rett fram, og det er feil på en måte som er lett å overse.

Tenk på to hunder. Du sier at hunden må klare seg alene i seks timer.

• Hund A klarer seg fint i ni timer.
• Hund B klarer seg i tre.

Begge bommer med tre timer. Den naive modellen gir dem samme straff.

Men A er en hund som sover på teppet mens du er på jobb. B er en hund som får separasjonsangst, bjeffer i fire timer, ødelegger noe, og gjør naboen til en fiende.

Samme avstand. Ikke i nærheten av samme utfall.

Asymmetrien

Så modellen straffer retning, ikke bare avstand.

Hver egenskap har to tall: ett for når hunden har mer av noe enn du ba om, og ett for når den har mindre. Tallene er multiplikatorer — jo større tall, desto hardere straff.

Les linjen om barn. Å være tryggere med barn enn du ba om koster 0,5. Å være mindre trygg koster 2,0.

Fire ganger så mye. Det er ikke en finjustering, det er en holdning: en hund som er bedre med unger enn nødvendig er ikke et problem. Motsatt vei er det verste utfallet i hele systemet.

Legg merke til at «hengiven» går andre veien. En hund som er mindre klengete enn du håpet er litt skuffende. En hund som er mye mer klengete enn du orker, i feil hjem, er en hund som mistrives hver dag.

Hver av de sju linjene er en påstand om hvilken vei det gjør vondt.

Små bom skal tilgis

Det andre valget er formen på straffen.

De fleste ville brukt en rett linje: dobbelt så stor bom, dobbelt så ille.

Vi kvadrerer i stedet:

Forskjellen er ikke akademisk. En bom på ett trinn av fire gir 0,94 med kvadrering, mot 0,75 med rett linje.

Altså: bommer du litt, spiller det nesten ingen rolle. Bommer du mye, kollapser det.

Det er slik folk faktisk vurderer ting. Ingen forkaster en hund fordi den er hakket mer energisk enn ideelt. Alle forkaster en som er dobbelt så energisk som de klarer.

Noen ting skal ikke scores i det hele tatt

45 av de 349 rasene krever erfaringsnivå 5.

Hvis du har svart at du aldri har hatt hund, blir de fjernet før noe som helst regnes ut. Ikke straffet. Fjernet.

Det er en annen slags beslutning enn resten av modellen, og den er verdt å si høyt: her har vi bestemt at et godt nok resultat på alle de andre aksene ikke skal kunne veie opp. Det finnes kombinasjoner som ikke skal anbefales uansett hvor bra de ser ut på papiret.

En modell som bare scorer, vil alltid finne en vei rundt. Noen ganger skal den ikke få lov.

Og det den ikke vet, straffer den ikke for

Siste detalj, som er lett å gjøre feil: noen raser mangler data på enkelte felter.

Summen deles på vekten som faktisk ble brukt, ikke på den fulle vekten.

Ellers ville en rase blitt straffet for at vi ikke vet nok om den — og det er vår mangel, ikke hundens.

Hva den er

349 raser. Tjue tall hver. Åtte spørsmål. 26 tester som passerer.

Ingen server, ingen database, ingen byggesteg. Det er tre JavaScript-filer og et stilark som kan legges på hvilken som helst statisk vert.

Hele «modellen» er omtrent førti linjer matematikk.

Det interessante var aldri kompleksiteten. Det var at vi måtte sitte ned og bestemme, for hver eneste egenskap, hvilken vei det gjør mest vondt å ta feil — og så skrive det ned som et tall vi kan ta feil om, i stedet for en magefølelse vi kan gjemme oss bak.

Det gjelder nok flere ting enn hunder.